Ny epoke

ÈN! uke igjen av permisjonen. 
Og naturligvis litt ambivalente følelser nå på tampen. 
Hodet og kreativiteten har vært klar lenge. Hodet og kreativiteten trenger sårt å nyttiggjøre seg i et voksent miljø. Hodet og kreativitenen gleder seg til forutsigbarher så langt det er mulig på jobben. Så synes hodet og kreativiteten at jobben er GØY og gleder seg.
Men så var det mammahjertet.





















Jeg var så utrolig dårlig på å ha permisjon første gang. Virkelig elendig. Surret rundt med tonnevis av burdeburde. Uro i kroppen. Ikke minst satt jobben og hoppet på frontallappen i halvannet år. Ansvaret for butikk og baby var tidvis i overkant og vi sjonglerte og trikset mellom baby, pappaperm, jobb og samvittighet. Phuh. Og dette tror jeg er en helt vanlig nybegynnerfeil for aktive mammaer som møter permisjonstilværelsen for første gang. Eller er det bare jeg som var dårlig førstegangsnav`er?
 I tillegg var storebror en sovebaby og gav alt for mye rom til alle burdeburde.
Denne gangen har jeg vært helt RÅ på å ha permisjon. Greit, lillebror har vært krevende siden han var 3-4 uker, men han har jammen fått det han har krevd også. En rolig mamma som ryddet frontallappen lenge før han kom til verden. En mamma som faktisk kan tenke litt pyttpytt av det som burde vært gjort og en mamma som denne gangen sitter å leker borte-bø istedetfor og bare tidvis se opp fra prosjektene og rope borte-bø.
Mens kolikken var på sitt verste drømte jeg om den dagen pappa skulle overta og mamma sitte på jobb. Men nå. Nå koser vi oss. Nå er han bare deilig. Og en rutinemann. Heldige pappa!



Takk Teo`en min for 10 mnd med  fine, intense, laaaange, både rolige og ikke så fullt rolige dager. Vær snill med pappa, ikke minst gi han liiittt rom om dagen til  klesvask, støvsuging og middagslaging. 
Sist, men ikke minst- takk, Nav. Jeg har tidvis ønsket deg og alle skjemaene dine til en viss plass, men Gud så heldige vi er for at du finnes.

3 kommentarer:

  1. Så sant, så sant:-) nå er det min tur og takke Nav. Er hjemme og rydder frontallappene som du sier:-)
    Lykke til! Skal du tilbake til gammeljobben?

    Ida

    SvarSlett
  2. Herlig, permisjon er en fin ting, vi er heldige i Norge ♥
    Høres ut som du og Theo har kosa dere, og nå er det guttas tur, hihi:)

    Ha en fin fin jobbstart;)

    SvarSlett
  3. Hei

    Slike overganger er alltid både spennende, men også litt vemodige. Husker jeg grein når jeg leverte jenta mi i barnehagen de første dagene, mens hun bare sprang avgårde og storkoste seg; så fornøyd og glad for å få være mer sammen med andre barn:)
    Vi er heldige ja som har nav og muligheten til å bruke så mye tid sammen med det nye livet som kommer til oss. Deilig tid!!!

    Tusen hjertelig takk for kommentaren din hos meg.
    Ønsker deg ei god helg
    Klem Tonje

    SvarSlett