På gjensyn

Selv om det er en vanesak for både store og små, tar det tid å venne seg til å si hadet så ofte. 
Heller er det ikke lett å forstå hvorfor noen barn skal bo her hele tiden, mens andre skal bo to plasser. Og hvorfor er ikke mamma mammaen når pappa er pappaen? 
Mens de voksne sliter mest med de lange og fineste borte-periodene som påske og ferier, kan de vanlige dagene være rare nok for de små. 
Nå husker jeg tilbake til storebror som stabbet rundt i huset og letter og lette. Som sto i trappa og ropte "Niii-ne!" "Gakk-aaa!"
Nå skal vi jammen inn i ny fase igjen. 





Teo & Stine på byttemandag.
 Jeg gleder meg til å forklare også Teo hvor heldig han er. 
Frem til da må vi bare øve litt på å savne.



5 kommentarer: