Pytt!

I 2008 var jeg på motivasjonsseminar med Chris McDonald.
 Chris McDonald fikk hele salen, meg inkludert - til å reise oss i trampeklapp å tenke "Jeg-klarer-alt-jeg-bestemmer-meg-for".
Nå har jeg både bestemt meg og ombestemt meg mye siden 2008, men Chris McDonald, han er med meg.
Seminaret var i arbeidssammenheng og med danske "arbeidsgivere" i snart 8 år har jeg utviklet en stor fascinasjon til Danmark og deres enkle, uhøytidelige levemåte.
På dette seminaret ble jeg også presentert for det danske uttrykket "Pytt".

Disse fire bokstavene er den beste formen for stressmestring jeg kjenner.
Sent ute? Pytt, det verste som skjer er at du blir for sen.
Ikke godt nok? Pytt, selvsagt er det godt nok.
Disse fire bokstavene er den beste formen for selvrealisering jeg kjenner.
Skal, skal ikke? Pytt, ta en sjangs.
Dårlig samvittighet? Pytt, bortkastet tid.
Burde-burde? Pytt, ikke fiks det som ikke er ødelagt.
Noen syntes? Pytt, fuck janteloven.

Disse fire bokstavene henger her for å minne meg på motivasjonen og ambisjonen som jeg kjente på under seminaret og som ligger og gror i magen. De henger også der for at 6 mennesker skal trene på det å stoppe opp, puste og senke skuldrene  i en hverdagskabal som kan ta pusten av de fleste.
Prøv det du og.

 Ikke gi-faen-pytt. Heller ikke jeg-lever-i-komplett-harmoni-pytt.
Bare litt
pytt

Festdager!

Gud, jeg elsker våren!

Solen skinner inn stuevinduene til over kl 22.00 om kveldene og atter en gang lurer jeg på hvilken mekanisme som gjør at vi overlever mørketiden.

Atter en gang skrur jeg også opp aktivitetsnivået litt for raskt.

 Med sollyset kommer nemlig trangen til å rydde opp og rydde bort, trangen til rene vinduer, trangen til å fornye, trangen til å være våken alt for lenge om kveldene og trangen til å være ute helt til neglebiten kommer og tar deg. 

Mens kroppen trenger litt tilvenning til årstiden, er det derimot festlige tider i sinnet.

Vi nyter!

Mitt bidrag i NIB`s friske maiutfording festlige tider.

:)

Foto i interiøret del 2

Det fineste med utfordringene til Nib er sparket i rompa for å få delt det som kanskje deles bør.

I aller siste liten lar vi dette være bidrag nr 2 i utfordringen "Foto i interiøret".

Bildene sto på gulvet i et par uker før de kom seg på bildelisten. Litt mer praktisk for mannen med tanke på at det er hans tur å vaske gulvene neste gang (er). :)

Kalenderen er fra Snugstudio, print fra Ylva Skarp, Clipboard fra Hviit, rammer fra Søstrene Grene og kunstverket var 30 års gave fra min flinke størstesøster.

Foto i interiøret

Da jeg var liten var jeg alltid veldig fascinert av trappeoppgangene hjemme hos andre. Det var stort sett der folk samlet familiebildene sine. 

Og egentlig ganske naturlig når jeg tenker meg om. "Hei, velkommen til oss" regner jeg med var budskapet.

Trendene nå inspirerer oss til fortsatt å samle bildene våre, om ikke i trappeoppgangen, så sammen på en bildevegg eller bildelist eller rett på gulvet. Gjerne sammen med prints, veggord eller postkort.

Men uansett om vi skulle styres av de "samme" trendene, så finnes det ikke noe mer personlig og fascinerende enn bildesamlingene jeg ser hjemme hos andre. Og heller ikke hjemme hos oss. 

Dette ER jo oss.

Bildesamlinger finner man i alle rom i huset vårt, noen tilfeldige og noen nøye planlagte. Noen med mye innhold, noen med lite. Noen med mye historie, noen med huskelapper for dagene som kommer.
Nib utfordrer i april med fantastisk tema "foto i interiøret" og vi henger på!

Herlig fotoinspirasjon finner du her

Hei innimellombloggen

Jeg er her jeg altså. Sånn innimellom. 

Denne forsømte bloggen har likevel klart å få 100 000 besøk og sånt blir man ydmyk av.

Takk for at du er innom<3

(og takk til solen som har funnet stuevinduene våre igjen)

Mykje lys og myke pledd..

 Det er høst og NIB utfordrer i mykje lys og myke pledd.

Vi bidrag i siste liten og gleder oss til mere lys og flere myke pledd i sesongen som venter! 

Hei skatt!

Du vet den følelsen som man kjenner på morgenen på julaften, 

når pakkene er klare og stemningen er helt egen og

alle barna tripper og danser inni seg av nyskjerrighet?

Slik har jeg det hver onsdag.

Hver onsdag kommer det nemlig nye varer.

Og når varene ser slike ut, går det fra julaften til nyttårsaften og bursdag på en og samme gang.

leker vs. stol

Vi elsker barna våre og synes stort sett det er gøy å være sammen med dem.

Vi har for lengs akseptert at de både lager lyd og rot.

Vi ble likevel mentalt ustabile av å trå på småbiler og gravemaskiner HELE TIDEN.

Vi satt på brannbiler i sofaen.

Fjernkontrollene forsvant i barnebøker.

Vi snublet i sverd.

Helt inntil vi stille og forsiktig smuglet lekematte og alle lekekassene inn på barnerommet mens guttene sov og erstattet den tomme lekeplassen med en Hay.

Når de våknet forklarte vi at lekene synes det var kjedelig å bo i stua og heller ville bo med dem.

Hadet leker, hei Hay

Nude

Akkurat som fargen, er våren min både avkledd og naken. Lei av fargeløse tilstander og klar for nye spennende eventyr!

NudeELSK

Tid for kontraster

Nib sier det er tid for kontraster og utfordrer.

Ja, det er kanskje det da. 

Tiden der hele året føles åpent og ledig og man kan knapt vente med å fylle det.

Tiden der hodet nesten eksploderer av planer og ideer, små, store, helt ville eller bare helt trygge.

Nei, vi ligger ikke vinterdeprimerte under dyna med lyst til ingenting.

Vi venter jo bare på sola.

Som om FEM dager skal skinne i stuevinduene.

I mens vi teller ned stabler jeg et knippe interiørkontraster og utfordrer.

glam vs. natur

design vs. DIY

røff vs. dus

nestengratis vs. budsjettkrakk

På etterskudd

med tiloverstid

og derfor fortsatt plastomslag på de nyeste interiørbladene

Jeg <3 kombinasjonen gull & denim.
Kanskje vi også skal slippe nude-fargen på coveret også inn i varmen?

Jeg ser der er flere som har litt lite tiloverstid nå om dagen.
Det er nemlig ikke mye blikkontakt å møte på kjøpesenteret to uker før jul. Eller tiloverstid til å ta en prat med de du kjenner. Eller tiloverstid til å dra på umotivert besøk. Et besøk ikke  bare for bytte julegaver.
Livet går selvsagt i faser, men
når man møter denne gjentatte, årlige  fasen der de viktigste, små tingene i hverdagen går på bekostning av i min mening den ubetydelige delen av julen, gjør man noe med det? Kan man alene bryte ut av maset, gavepresset, vaskemas og baketjas? Eller må man bare følge normene og stresse forbi de man ellers kunne tatt en kaffe med på en "vanlig" lørdag?
Jeg reflekterer enda mer over dette i år enn tidligere fordi vi har valgt julen "bort". Og jeg kjenner ikke den samme nerven som jeg ser hos de andre. Jeg har litt lang liste i forbindelse med ferie og bryllup, men egentlig ingen  god grunn til å ikke ta en kaffe med deg nå i adventstiden.

Noe har endret seg til det bedre. Jeg kjenner feks ingen på min alder som skrubber kaseroller  eller pusser sølvbestikk til jul. Og når tilogmed mamma slutter vitner det om en positiv utvikling. Men hva med generasjonen som kommer etter? De som nå har 40 julegaver hver under treet. Og de som skriver Ipad,  Mac, speilreflekskamera og Canada Goose på ønskelisten. De som blir lei av oppakkingen etter gave nr. 10. Eller de som ikke vet hva de skal ønske seg fordi de har for mye av alt?
Unner vi disse å stresse rundt i butikkene med blikket i bakken om 10-20 år? Uoverkommelige forventninger til hvor rent huset skal være, hvor mange sorter som skal være på plass, eller bekymringer for hvordan julegavene skal finansieres?
Jeg unner dem heller tiloverstid til å være sammen i denne tiden. Og ha tid til hverandre.
Så hvordan snur vi? Og ønsker DERE å snu? 

tiloversadventstaken

For 2. året på rad har vi satt fram skrotstaken vår. En litt stusslig, skjev sak som oser gjenbruk. Vi byttet ikke lys engang, de fra i fjor virker jo fortsatt.

Miljøpoeng

(og ganske mange spare tid-poeng)

bibelstropp

Interiørbladene mine får gjennomgå i dette huset.

De største forstår ikke hvorfor samlingen må være så stor og synlig og de minste tror de kan spises.

Med dette ble de ekstra pene å se på og veldig vanskelig å spise.

DIY Woodwall

Jeg lot meg inspirere av Rais` "Woodwall" og anslo at en DIY variant av denne ville bli en grei skue.

Det ble faktisk så enkelt at jeg endte opp med  å løfte hverken spiker eller vedstubbe.

Vi lagrer nemlig også dette prosjektet under K.P.N.L.O.L.M.L.D 

(komPåNoeLurtOgLaMannenLageDet)

 En liten utfordring dog.

Nei, vekten av veden er ikke utfordringen. Mannen er jo tross alt 1/2 dels ingeniør.

Utfordringen er at den ble så MYE finere enn antatt.

Planen var å helspakle for så å male med hvit bengalack.

Jeg vurderte også hammerite metallgrå.

Men nå lurer jeg på om den mannelagde woodwall `en skal forbli akkurat som den er?

Lys, naturlig, grov og med synlige, røffe, industrielle metallforsterkninger.

Hva tror du?