kvadratmeter VS mennesker


Gangen vår gjennomgår en liten justering.
Ikke fordi den ikke var fin nok slik:



Men fordi den stort sett så slik ut:





Jeg har alltid tenkt "fin gang, stor nok".
På en god dag er det tross alt plass til barnevogn der inne.
Men nå innser jeg at en gang aldri blir STOR NOK

(Det KAN ha noe med antall barn (og sko) og gjøre, men det er fint lite å gjøre med den (altså både barn & sko) saken

Stay tuned!
(sneekpeak på instagram : marielljo)


DIY Woodwall



Jeg lot meg inspirere av Rais` "Woodwall" og anslo at en DIY variant av denne ville bli en grei skue.
Det ble faktisk så enkelt at jeg endte opp med  å løfte hverken spiker eller vedstubbe.
Vi lagrer nemlig også dette prosjektet under K.P.N.L.O.L.M.L.D 
(komPåNoeLurtOgLaMannenLageDet)









 En liten utfordring dog.
Nei, vekten av veden er ikke utfordringen. Mannen er jo tross alt 1/2 dels ingeniør.
Utfordringen er at den ble så MYE finere enn antatt.
Planen var å helspakle for så å male med hvit bengalack.
Jeg vurderte også hammerite metallgrå.
Men nå lurer jeg på om den mannelagde woodwall `en skal forbli akkurat som den er?
Lys, naturlig, grov og med synlige, røffe, industrielle metallforsterkninger.
Hva tror du?

To mnd


Er ikke mye.
Ihvertfall ikke om man skal gifte seg.
Heldigvis førte en nydelig helg i London med seg en mindre ting på bryllupslista.


Så da tenker jeg at resten kommer av seg selv?




Guttelus


Hver morgen får jeg verdens beste klem fra Max.
 Hver morgen spør jeg om han har drømt noe fint og han svarer "ja, mamma, æ har drømt om DÆ". 
På mandags morgen fikk jeg attpåtil en liten suss. 
Etterfulgt av et 
"THOY!!!", 
febrilsk tørking av munnen 
og ett 
"Æææsj, jenteluuus"



Kjønn, roller og identitet er vanskelige greier.
Selv om det for Max, 3,5 år gammel virker ganske enkelt.
Han er gutt. Elsker Lynet Mqcueen. Sa "traktor" før han kunne gå. Gråt tårer da han do-trente og fikk se at utstyret hans var litt rosa. "Mammaaaaa, æ vil at den ska vær blååååååå."
Det er vanskelig å vokse opp, desto vanskeligere dersom man ikke er som de andre forventer.
 I en ideell verden skulle alle vært trygge nok og selvsikre nok til å være som man ville.
I en ideell verden skulle mangfold vært kjempekult. Originalitet likeså. I en ideell verden skulle kanskje en liten gutt få gå i kjole hver dag om han ville og en liten jente klippe seg kort om hun ville.
Uten at noen sier det er feil.
Men nå oppdrar hverken jeg eller noen andre barna sine i denne ideelle verden uten ytre påvirkning.
I likhet med Jonathan i jeg-er-jonathan-bloggen får også Max neglelakk på om han ønsker det. Men den dagen han blir lei seg for at noen erter og  sier det er "for jenter" er det ikke sikkert jeg gir han neglelakk neste gang.
Hva som er riktig og galt blir ømfindtlig diskutert. Et svenskt par fikk for en stund siden mye medieoppmerksomhet for å oppdra barnet sitt kjønnsløst. Susanne sundfør sa nei, takk til sin spellemann/dame. Brad Pitt & Angelina får refs for å forvirre datteren sin som får oppføre seg som gutt. Og vi, ja vi har både én jentejente, en ikke-så-pynte-jente, én full-fart-guttegutt og én til nå ganske kjønnsløs baby i hus.
Vi gjør vårt beste i å gjøre dem selvsikre og trygge, men åh, som jeg håper at verden behandler dem fint om de skulle bli litt usikre innimellom..

Fine Vigdis tar opp temaet. Jeg heier også på at barn får være barn

Nib utfordring oktober

Med så mye herlig inspirasjon i utfordringen har jeg mer lyst til å pusse opp enn og  å utfordre.

Jeg utfordrer likevel, ikke bare for at jeg liker badet vårt, men kanskje jeg inspirerer med tidenes billigste badoppgradering?








Det var ikke rett tidspunkt for en total oppgradering. 
Og med funksjonelle varmekabler i gulvet ble det for "ille" å rive. Vi malte derfor våtromsvinylen i en mellomgrå farge og tenkte det fikk holde så lenge det holder.
Det holder og holder og holder. Matt og finfin farge.
Det matte uttrykket ble tatt helt ut i et påbegynt "opprør" med alle blanke, skinnende, flisbelagte bad. Innredningen og den helstøpte vasken fra Kvik er også med matthvit finish.
Det er absolutt lettere å holde glansede flater rene, men det duse, forsiktige uttrykket gjør det verdt det . Hvitbeiset panel i taket og lyse, naturlige elementer til  bruk og stilleben forsterker.









Tommel opp for :
romslig, praktisk innredning,
 sidevendt vask slik at flere kan jåle seg samtidig
fargen på gulvet
stooooort speil
vindu og dagslys
kurv på kurv på kurv for oppbevaring
Og for denne fasen i livet, vegghengt stellebord fra Brio



Kjære Audun Lysbakken

Jeg tenkte du trengte noen oppmuntrende ord i dag.

Mens mange andre nevner deg i sammenheng med 
overtramp
frihetsfrarøvelse
sosial voldtekt
tvang
skadelig tidlig separasjon av symbiosen mor/barn
kommunisme
yrkesfavorisering
ammefiendtlighet
urettferdighet
skadelig utvikling for likestillingen

Tenkte jeg heller jeg skulle sette deg i sammenheng med dette:








Dette er Teo, snart 11 mnd og pappaen hans som sammen er inne i uke 2 av 12 uker lovfestet pappaperm .
Mamma og pappa var begge spente på overgangen fra mammaperm til pappaperm, for en overgang er det så absolutt.
Vi mente også at vi burde kanskje få velge fordelingen selv.
Vi diskuterte også "ulempene" som viser seg i redusert inntekt fordi NAV forholder seg til en øvrig grense.
Pappa fikk litt utfordringer med å være leder og lenge borte fra jobb
Mamma kjente overgangen i mammahjertet og joda, hun savner.
Teo savner nok sikkert litt han også.

I morrest fikk mamma stå lenge på badet og ordne seg helt for seg selv mens pappa ordnet frokost og matpakker og klær.
Mamma sier stort sett  bare "tudeldu" på vei på jobb og kommer hjem til 
glade barn.
Barn som har fått hjelp til leksen midt på dagen, av PAPPA.
Rent og pent hus.
En tilstede mann som kanskje har sneket seg til en liten dupp mens baby sov.
Middag på bordet.
Ro.
Harmoni.

Og da tenker jeg, Audun, at de andre bare må sutre i vei.
Ikke bare bor vi i et land med de beste permisjonsrettighetene i verden, men du gjør også disse dagene mulige for meg.
Og til neste år får altså heldige mammadamer to ekstra uker på å si "tudeldu" på vei til jobb og 
komme hjem til ferdig middag.

Takk!

(ikke minst til Teo`s pappa som er den fødte pappaperm`er selv om han aldri har bodd på grünerløkka)

Interiør. Og livet

Jeg liker de gyldne, varme fargene.
Stearinlys. Høst.
Men åh, jeg savner det som var.
Hundekjeks og sommer.



Jeg koser meg i ny tilværelse.
Flittig, kreativ og travel.
Men åh, jeg savner det som var.
Mamma & Teo.