Førsteinntrykk..

Kan man av og til brenne seg skikkelig på. Men i dette tilfellet blir det helt riktig. 

Velkommen inn til oss. 

Dere liker visstnok og se hvordan vi bor, og det er jo veldig hyggelig. Skulle gjerne bydd på en kopp kaffe i samme slengen..

Jeg elsker gangen vår. Ja, tenk. Det er så utrolig deilig og komme hjem og åpne ytterdøra. Fra hvorsomhelst og etter hvorlengesomhelst. Den er så lys og fin. Attpåtil er gangen litt symbolsk for at jeg nå sitter her med ring på fingern, en flokk med unger og ikke bare stasjonsvogn i innkjørselen, men en buss. 

Og interiør med historie det liker vi. 

Gangens historie er at den var under oppussing den våren jeg var 22. På en sånn lys og fin junikveld som bare eksisterer i Nordnorge hadde jeg en fin og veldig morsom samtale med en mørk og kjekk tobarnspappa i baren på Da Carlo. En pappa som pusset opp gangen sin helt alene. Da han fikk vite at jeg var interiørjente og at jeg  bodde i gaten over hans ordnet han ikke bare taxi hjem, men inviterte meg inn på gangbefaring og grandis. Jeg var ikke interessert. Hverken i og "jobbe" klokken fem om morgenen eller i at det skulle bli noe mer enn en morsomme samtaler med den kjekke pappaen. Fin var han, men han passet alldeles ikke inn i planene mine.
(Grandis derimot..)
Og FY for en fæl gang. Han hadde gjort ett klokt valg og flyttet en vegg. Men så fablet han videre og peivet med armene og viste hvor han hadde tenkt og sette inn store skyvedører i speil og spotter og hvor bra det skulle bli med skifer på gulvet. JøJeMeg. Hva annet kunne jeg gjøre? Jo, jeg takket nei til skoleplass i Australia, forandret et par andre planer, svelgte en kamel, pakket pikkpakket mitt , flyttet inn til den kjekke pappaen og jentene hans og pusset opp den fæle gangen.
Vi malte hvitt, bygde garderobe under trappen og la kul vinyl på gulvet.
  Med stjerner i øynene:)

Takk for titten, Hæls hemmat:)