På kalendern..

Står det 3 års feiring. 

Tenke seg til. Og hovedpersonen kan legge bak seg 366 meget innholdsrike dager og en forrykende utvikling. Vi innviet hans tredje leveår med og nesten spy på Lynet Mcqueen kaka . Jeg minnes og brette meg selv i 90 grader over kjøkkenøya, kaste rød kakefrosting i oppgitthet og  motivere Jimmy til og feire barnebursdag uten meg. Fy,så kvalm jeg var!! Men siden dette var bare ti dager etter vi fikk vite at det lå en liten i magen, var det bare og ta på seg alt-er-bra masken og rette seg opp. 

Resten av året er vel mer eller mindre preget av mammas mage. Til og begynne med er det verste at mamma ikke kan følge i barnehagen. Så klarer hun ikke hente. Så kan hun ikke blåse på middagen til den er kald nok. Så kan hun ikke sette på barnetv. Så kan hun ikke stelle og legge heller. "Det går snart over. Dette er for at du skal få søsken som du kan være liten sammen med." Tenker mamma hardt inni seg mens hun hører hun er savnet i samfunnet utenfor soverommet.

Oppi dette blir pappa hverdagshelt. Savnet etter mamma falmer i fascinasjon til at pappa fikser det meste. Så  blir mamma endelig bedre. Det er bare magen som er litt i veien når vi skal herje. I tillegg er det en smule irriterende  at absolutt alle spør om det samme gang på gang på gang. "Maaax, hva er det som er i mamma sin mage?" Utover det er alt bra. Det vokser fort i kroppen og det er er mange, mange nye ord som skal ut av munnen. Gjerne samtidig. Vi bytter sprinkelseng ut med storgutteseng. Forståelsen for hvordan verden fungerer setter mamma og pappa ut av spill gang på gang. Han slutter og sove på dagtid. Han går fra og bli  ledd til når han fjerter ved middagsbordet til og plutselig bli skult på. Han lærer seg bokstavene. 

Max bestemmer at lillebror skal hete Oliver, men alle sier neinei, han skal hete Teo. Magen til mamma blir borte og denne fine lillebroren som alle snakket om viser seg og komme hjem fra sykehuset og ikke virke. Og jammen stjeler ikke denne Teo bare oppmerksomheten, men også nesten all tålmodigheten til mamma og pappa. 

Årets høydepunkt: Biler 2 kommer ut på dvd.

 Redsel er nytt for året. Troll, monstre og mørke tuller man altså ikke med. Man tuller heller ikke med sammensuriumet av energi, vilje og omsorg som herjer i en liten kropp. Han får seg kjæreste.

Han fortsetter med og være verdens enkleste barn og legge for kvelden, men avslutter nå alle godnattaklemmene han gir med og si "Æ e veldig gla i dæ". Han får nytt rom. Han slutter med bleie. Han lærer Halvdan Sivertsen sanger utenat. 

Og på fredag sender vi suttene til Kaptein Sabeltann. Og til nisseungene. Og til Pelle Politibil. Og til "tante" Karianne.

Kjære, kjære, herlige Maxen vår. Vel overstått disse 366 harde dagene som gikk. Og tusen takk for hver eneste dag vi får låne deg. På fredag skal vi feire deg i akkurat den stil som en superstorelillebror fortjener. Pappa sier han skal lage sjørøverkake og jeg lover at jeg ikke skal nestenspy på den.