Kjære Teo `en min

Mamma er både rørt og veldig, veldig takknemlig over å kunne gratulere deg med din aller første bursdag i dag.

Det er lett å tenke at ett år er lite. Det er også lett å føye seg i rekken av de som vet, og sier at tiden med barn går så alt for fort. 

Men istedetfor å være sentimental over de 366 dagene som gikk, tenkte jeg heller vi kunne mimre litt over dagene for så lagre dem herfra og ut i evigheten.

I respekt for "tante" Monas bursdag og kanskje for å teste mammas tålmodighet, drøyde du 18 minutter inn i onsdag 9. november før du kom ut. Nå var jo mamma allerede en mamma før du kom, så istedefor å være fullstendig i sjokk over hva du og jeg nettopp hadde fått til sammen, kunne jeg denne gangen bare synke fullstendig hen til rusen over å kjenne en varm, perfekt, liten skapning  på brystet. Mamma var  stolt over deg og veldig glad for at jeg kjente denne rusen, for det kan noen ganger ta litt tid selv om dere babyer lukter så godt som dere gjør.

Den første tiden med deg var  rolig, og vi hadde glemt hvor mye bittesmåbabyer egentlig sov.

Storebror var veldig fascinert av deg, men også litt skuffet over at du ikke kunne NOEN ting. Vi vurderte samtidig om vi skulle starte SFO siden de stolte storesøstrene dine ville vise deg frem til alle. Mamma hadde sett for seg en snudd-på-hodet tilværelse med ny baby i hus. 

Men så var det ikke noe stor forandring. 

Den første mnd var nesten som en liten rødvinsrus med store pupper.

Så begynte du å gråte.

Og siden du ikke akkurat sluttet med det første, måtte mamma kjenne på veldig mange følelser. 

Det er ikke sikkert mamma orker å snakke så mye om denne tiden etterhvert som du blir større, men du kan jo alltids foreberede deg på lang-versjonen sånn rundtomkring kjønnsmoden alder.

Jeg vil likevel fortelle at du på disse 366 dagene har lært mamma å være en mye bedre mamma enn det jeg var. Jeg er roligere, tryggere og mer ydmyk. Og alt fordi du trengte dette. 

Fra da du ble født har vi fortalt deg hvor heldig du er. Heldig som har en morsom storebror du kan leke med og heldig som har flotte storesøstre til å passe på deg. Heldig som for resten av livet (amen) skal nyte godene av å være minst. Både her hjemme og hos besteforeldre. Mamma snakker av veldig bred erfaring på området  og kan bare understreke: H.E.L.D.I.G.

Lille, store Teo med de vakreste brune øyne. Et gyldent hår som mamma er overbevist om har krøller, selv om de andre ler av mamma. Lille, store kruttsekken vår som i likhet med mamma ikke liker å plages. Som i likhet med pappa ikke liker at andre bestemmer. Lille, store Teo som elsker fart og spenning og suger til seg inntrykkene fra verden rundt. Som smiler tillitsfullt til både fremmede og kjente. 

Det er jo VI som er heldige.

366 ganger hurra for alle dagene vi har fått låne deg.

Mamma elsker deg til månen og tilbake igjen.