SnaP!

SnapsnaP, ferien er over. Men bare for denne gang.

Kort oppsummert en fin miks av mat, drikke, kos med barna, moro med barna, dårlig vær, solglimt og Lana Del Rey 

Kameraet har også hatt ferie, men mobilen oppdaterer jevnt og trutt på Instagram. 

Hjertelig VELKOMMEN til nye følgere både her og der! 

Jeg er klar og gleder meg til å ta fatt på både nye og evige prosjekter her hjemme.

 Stay tuned:)

14.07.12

I dag fyller den fineste mannen i verden 38 år. Og selv om han fortjener et laaangt innlegg om hvorfor han er den fineste i verden, er han en mannemann og likerikkesånt. Litt oppmerksomhet tåler han derimot.

I dag skulle vi egentlig feiret noe annet også. I dag skulle jeg egentlig stått hvit brud og giftet meg med den fine bursdagsmannen. 

Vips og vops så ble 14. juli til 26. desember. 

Lukker jeg øynene nå kjenner jeg følelsen av å stå barfot i varm sand, blomster i håret, pappas sterke hånd rundt min, sommerfugler i magen og synet av den fineste som står i strandkanten og venter på konemora si.

Gratulerer så masse med dagen, kjæresten min. Jeg gleder meg veldig til å bli din på orntli <3

Friminutt

 Er sjelden vare for en småbarnsmamma. 

Det er knapt "tid" til og gjøre det man MÅ og mulighetene til og gjøre det man VIL er mikroskopiske. I tillegg innstiller den biologiske klokken seg på at man ikke trenger egentid når man har små barn. Ungene først, sier klokken. 

Som kommuniserer videre med hjernen og resten av kroppen. 

Plutselig har både klokken og hjernen kommunisert videre med speilet og like plutselig er det helt greit og gå med håret i en stor ball på hodet i 8 mnd i strekk, øyenbryn som vokser i øst & vest, samme behagelige hjemmeklærne med babymatflekker. 8 mnd i strekk.

 Ungene først, sier jammen meg speilet også.

Den biologiske klokken skulle vært strammet så til de GRADER opp. 

Egentid er så viktig at jeg sliter med å finne passende adjektiv.

 Vi kan faktisk si dødsviktig. 

Å ta vare på seg selv, gjøre egne ting fordi man vil og ikke fordi man må er kanskje på toppen av behovspyramiden, men likevel grunnleggende. Klokken i en storfamilie eller kanskje i familier generelt samarbeider dårlig med dette behovet. Likevel er det mye man får til om man vil. Jeg lover.

 Det handler kanskje til syvende og sist om gjensidig respekt og forståelse for at man trenger egoistiske friminutt for og hente seg inn. 

Om det skal være trening, sosialisering, hobby, avslapping eller alt på en gang finner man ut av, men man får tid til det man VIL. Jeg LOVER fortsatt. Kanskje man av og til må forsake litt, men det er vel knapt noe krise om klessvask eller en episode av CSI må vente litt for at DU skal få gjøre DUting.

Mine friminutt er laaaange, varme dusjer om kvelden etter ungene er lagt. Trening. Tirsdagsklubb. Musikk på øretelefonene som bare jeg hører. Lakke negler. 

Men mest fri er jeg her. 

I hjørnet mitt med mac`en. 

En kaffelatte med kanel. Eller tynn, tynn, kald limesaft. Radio Norge fordi ingen maser om Mp3. Leselyst. Skrivelyst. 

Så takk til kjæresten som aldri maser om å kutte disse friminuttene. Og til barna for at de skjønt essensen av å sove.

Sofakroken min får utfordre i NIBs juliutfordring. Friminutt. Nå i sommer skulle jeg gjerne tatt friminuttene mine ut slik som mange andre herlige bidrag gjør. Men let`s face it. Nordnorsk sommer er mye innetid.

Mannebule

Teo har sendt flyttemelding! Over gangen og inn til storebror dro han. Litt forundret og forvirret, men en overglad storebror ordnet opp. "Det går bra, Teo..Storebror passa på dæ.."

Det kunne fort blitt stusselig. Ingen seng ved siden av min. Ingen Leandervugge i babyhjørnet heller. Men sannelig jeg sier dere.. H.A.L.L.E.L.U.J.A

 Litt i tvil om møbleringen. Foreløpig står sengene sammen slik at rommet får en sovesone og en større lekesone. Blir det til at den ene vekker den andre får vi lage en Teosone og en Maxsone og klare oss på mindre lekeplass. Noe sier meg at lekene likevel kommer til å trekke mot stua enda i noen år..

Tenk så mye som skal deles her inne!

Mareritt, leker, historier, tanker, erfaringer, klær, råd, meninger, venner. Sikkert en hel del uenigheter også, men alt i alt brorskap.

En av mine fineste barndomsminner er og få overnatte i "skuffen" til storesøster, trygg og god for at man er to. Varm og glad for og ha noen og dele med.

jada, masa.

Ambivalent situasjon, jeg hater jo og mase. Men jeg ELSKER når han tar på seg arbeidsbuksene. Og ikke bare for at han ser bra ut i bläkläder, altså.

Vi er så og si blottet for en plass og gjøre av oss når det er utetid. Så nå når vi er "ferdige" inne, pusler vi ute. Og når han først setter i gang så er det gjort. Ny platting, rekkverk, lekehus til barna, vedskjul, solplass på baksiden, nye vekster her og der. Tror det passer bra med pappaperm i sykt mange uker til høsten.
NIB sørget for og samle utrolig mye bra uteinspirasjon i utfordringen i juni, så mens vi venter på at mannen gjør underverer med arbeidsbuksene på drømmer vi oss bort HER.

Flink, flinkere, flinkest

Det er en evig greie. Og bli flinkere. 

Bedre.

 Som regel er det ingen som forventer at du skal bli bedre enn det du er og det er nok sannsynligvis mange som liker deg akkurat som du er.
Jeg har for tiden to bli-bedre-prosjekter gående, ett i hodet og ett rent praktisk. Det praktiske prosjektet har jeg holdt på med i 7 mnd og 13 dager og heter Teo. Jeg holder dag og natt på med og få Teo til og trives med tilværelsen. Fornøyd. Glad. Nå må ingen misforstå meg, dere må vite at jeg er så inderlig glad for de flotte barna våre som gjør oss stolte og varme innvendig, men det er vel heller ingen hemmelighet at Teo har et stort utviklingspotensiale hva tilfredshet angår. I 7 mnd og 13 dager har han kjempet mot noe som ingen finner ut av. Plagdes. 

Det andre prosjektet, prosjektet oppi hodet, har virkelig fått kjørt seg de siste 7 mnd og 13 dagene. Jeg jobber nemlig med og bli bedre til og be om hjelp. Flinkere til og ta, ikke bare gi. Balanse. Jeg tipper det er mange som burde vært bedre til dette, selv om de sikkert er fine som de er. Noen som kjenner seg igjen? Bite tennene sammen, stramme brystet og presse frem et "Dette går fint" når noen spør eller når du møter et veldig slitent speilbilde alt for tidlig på morgenen. Det er jo liksom akkurat sånn en STERK person håndterer saker og ting. Jo, jøss. Styrke og mestring går nok på mange måter parallelt, men så er man jammen sterk om man tillater seg og være litt ærlig innimellom. Det var ihvertfall dette jeg sa til meg selv da jeg etter 7 mnd og 4 dager knakk fullstendig sammen i yttergangen. Yay, me!

Den siste uken har vært intens. Intens Teo. Intens lei. Intense tanker om hva nå. Intens samling av mot. Legetime. Fem minutter inn i legetimen, en klapp på skuldra, en fantastisk lege og en henvisning til barneavdelingen senere føler jeg meg hundre kilo lettere. Og alt jeg måtte gjøre var og spørre. For det skal nemlig ikke være slik som vi har det. Legen har sin teori om hvorfor og barneavdelingen skal gjøre sitt. Helt sikkert ingenting alvorlig, men vondt nok for en på 7 mnd. Kanskje vi ikke ender opp med noe annet enn nye teorier og et lite påfyll av tålmodighet, men da vet jeg ihvertfall at noen har prøvd og hjelpe. Og jeg har spurt.

Så hvorfor spurte vi ikke før?? 

Heia Teo og mammaen! <3

Bye, bye Leander

Det har vært veldig hyggelig og ha deg i hus. Ikke bare er du fin og se på, men du har også vært til stor hjelp og avlastning for såre skuldre. Til og med Teo synes om deg og han har neimen ikke vært lett og glede i flekkene. Det blir stusselig i babyhjørnet uten deg, men vi lover at du skal erstattes med noe veldig fint no. 

Denim vs Lær

Inspirert av Brigg og Solveig skulle det lærhåndtak på sjenken vår. Trofaste, romslige, fine, men trenger-en-makeover-Ikea Magiker. Det kom aldri lærhåndtak, så da tar man hva man haver. Og mens man leter etter hva man haver, dukker det opp saker man hadde glemt at man haver. Og av og til når man innser at man har så alt for meget, blir man i tvil. 

Så hjelp meg da, kjære, snille leser. Du som gir meg tillit og lyst til å holde bloggen i live. Du som tar deg tid til og lese og kanskje tid til å kommentere de noen ganger sporadiske innleggene her inne. Både her og på FB. Du som kanskje lar deg inspirere og du som inspirerer tilbake. Du som leser fordi du kjenner oss eller du som leser fordi du vil bli kjent med oss. Og du, mamma, som må lese fordi jeg har lagt bloggen som startside og du vet ikke hvordan du endrer tilbake.

Denim.. Leken gjenbruk i herlig fargetone

Lær..Sofistikert, klassisk og røft på samme gang

Og jeg som trodde jeg hadde en soleklar favoritt ble med ett usikker. Igjen.
Hvilken variant synes du sier YES! ?

DIY Clipboard (uten clip)

Mulig jeg må kalle det noe annet, men det ble liksom best uten. Clipfrie Clipboard altså. 

Kloke ord servert på papp. Snart til beskuelse fra gang/trapp og spisestue. Fin beskuelse tror jeg også. Jättenöjd.

Folix

Joda, joda. Tidvis entusiastisk, bevisst, detaljfiksert og rar når det kommer til interiør og design, men går da ikke av veien for en god kopi heller. Velkommen til oss, Folix. Hakke peiling hvor du skal bo, men vi blir vel enige.

inneUTE

Kalenderen sier sommer. Været sier njæ, ikke helt der enda. Så mens resten av interiørverden er på tur ut holder vi oss fortsatt inne. I mangel på både grader og uteplass som inspirerer lar vi Teo`s navnefest utfordre hos NIB denne mnd.

 På denne breddegraden tar man ikke for gitt at man kan holde hagefest første helga i juni. Men vi kunne. Både sola, partyteltet og en gassovn gjorde det mulig og være inneUTE en hel dag. En smak av sommer om ikke annet og så veldig, veldig koselig.

Sommer, hageliv og herlig inspirasjon finner du her

accessories..

Vel så viktig på kjøkkenet som på kroppen..

Jeg og Ferm Living kommer så til de grader godt overens. LOVE

Badet uten Bad

Men med veldig mye annet. Badet vårt er 5,4 m2. Vi er 6 stk. U do the maths. Oppskriften er og snike inn oppbevaringsmuligheter fra gulv til tak. Holde det lyst, samme hvite romslige innredning her som der og mange regler. Vite din dusjetid-regler og generelle hvordan forlate badet-regler. Og det FUNKER.

Optimistiske som få da vi ventet på Max, kjøpte vi vegghengt stellebord (Brio, titusen poeng) og en skuffebenk. Oppbevaring til håndduker og Maxeting i skuffen og en plass hvor vi andre kunne legge klærne våre pent og brettet fra oss på kvelden når vi avsluttet kveldsstellet. Realiteten ble noe annen.. Klærne våre har hatt fest på benken nå i tre år.  En konstant haug. Rotete og støvete. Er ikke det et litt evig problem? - Hvor gjøre av klærne som er i mellomfasen, for rene for vaskerommet og for brukte til klesskapet? Vi har nå flyttet skuffebenken UT og inn kom det vegghengte skap. Så høye at det i tillegg til og være ulovlig heller ikke er naturlig og legge fra seg klær. Dybden er perfekt, stjeler ikke unødig gulvplass og akkurat passe til håndduker. Barna har så fått hver sin kurv under vaskeskuffen til klærne som er brukte, men klare til ny dag/natt. Ser ryddig ut og støver bare en brøkdel.